Mye god folkehelse i gode skoler

Skolen er en svært viktig arena for folkehelse. Her kan du lese kronikken vi hadde på trykk i Østlendingen 3. oktober 2016.

Kronikk i Østlendingen, 3. oktober 2016

Morten Ørbeck og Berit Bronken, Høgskolen i Hedmark
Thomas Breen og Randi Wahlsten, Hedmark Fylkeskommune
Bjørn Lien, Anja Søberg, Tor Magne Storbæk og Jan Norstrøm, NAV
Randi Dørum, Åmot kommune
Sverre Rudjord, Ringsaker kommune
Vigdis Galaaen, Hamar Kommune
Marit Aralt Skaug, Terningen Nettverk

For noen uker siden hadde rundt 2.000 barn sin første skoledag i Hedmark. Måten de blir møtt på og fulgt opp gjennom de kommende 13 år er blant de viktigste faktorene for å sikre folkehelsen i Hedmark. Vi har i tidligere kronikker argumentert for at gode bo- og oppvekstvilkår, og en jobb man mestrer og trives i, er viktig for folks helse. Da blir utdanning, næringsutvikling og regional utvikling viktige elementer å ta med inn i folkehelsearbeidet. Og det hele starter i møte med skolen, om ikke enda tidligere.

Det har vært en slags fastslått sannhet at Hedmark gjør det dårlig på skole- og utdanningsområdet. Fylket har ligget på bunn i Norge både når det gjelder befolkningens utdanningsnivå, karakterer i grunnskoler og gjennomføringsgraden i videregående skole. Disse faktorer henger da også i noen grad sammen. At foreldres utdanningsnivå har betydning for resultatene i grunnskolen og gjennomstrømmingen i videregående skole må imidlertid aldri bli en unnskyldning for svake skoleprestasjoner og en sovepute i arbeidet med å utvikle skolesystemet. For det nytter å bryte sirkelen. Hedmark er helt oppe på andreplass blant landets fylker når vi ser på forbedring i grunnskolepoeng (gjennomsnittskarakter fra 10.klasse) fra 2008 til 2015. Og mens Hedmark tidligere lå på bunn i gjennomføringsgrad i videregående skole, har fylket hatt landets beste utvikling de siste 7-8 år og ligger i dag over landsgjennomsnittet. Dette er smått oppsiktsvekkende når man vet hvor viktig foreldrenes utdanningsnivå er som forklaringsvariabel for barnas grunnskolekarakterer og gjennomføringsgrad i videregående, og det forhold at Hedmark har hatt blant landets lavest utdannede foreldregenerasjon.

Som professor Thomas Nordahl skrev i en kronikk i mars gir den kunnskapen vi får med oss fra utdanningssystemet grunnlaget for vår yrkesdeltagelse, vår psykiske og fysiske helse har en klar sammenheng med vårt utdanningsnivå og utdanning beskytter mot kriminalitet og rus. Ikke minst vil de flyktninger og asylsøkere som nå kommer til Hedmark, ha langt større sannsynlighet for å kunne bli en ressurs i vårt samfunn om vi gir de en god utdannelse.

Skolens betydning og verdi må derfor løftes fram i måten vi snakker om utdanning, lærere må gis og vise at de fortjener autoritet og respekt, foreldre må prioritere barnas skolegang, kommuner og skoleledere må ha fokus på elevenes læringsresultater for å forbedre undervisningen og lærere må få muligheter til å forbedre sin kompetanse sammen. Alle barn og unge lærer med rett hjelp og støtte. Det er vårt ansvar å gi denne støtten. Også i et folkehelseperspektiv. Vi er på god veg. La oss fortsette.

«Arbeid og folkehelse» er en del av Terningen Nettverk som har som mål å bidra til bedre folkehelse gjennom å samarbeide om kompetanseutvikling, forsking og innovasjon.

Excited schoolchildren standing with hands up
FOTO: COLOURBOX